Vinner av årets bilde

Gina Grieg Riisnæs

Gina Grieg Riisnæs jobber som Midtøsten-korrespondent for Aftenposten. Hun har lang erfaring med å dekke krig og konflikt og var tidligere avisens Øst-Europa korrespondent bosatt i Kyiv.

Riisnæs vant Årets Bilde 2024 for hennes bilde “Barn i Seng/Libanon”.

Fatima Skaiki forsøker å trøste datteren Ivana (2), men det er ikke mye hud moren kan ta på. Den lille jenta ble kraftig forbrent i et angrep i familiens landsby sør i Libanon. Ivana og storesøsteren lekte ute, forteller faren, da et missil landet i nabolaget og sprengte det han mistenker var et våpenlager gjemt i en garasje. Tegnene til en ny krig i Libanon var der, likevel var overraskelsen stor da den faktisk brøt ut i september. Ingen kunne forutsett at det omfattende israelske personsøkerangrepet ville bli det som utløste nok en krig mellom Israel og Hizbollah. Spektakulært og enestående, var blant ordene som ble brukt for å beskrive angrepet. Da krigen startet for fullt kom advarslene om storkrig. Det skjedde ikke, og konsekvensene var igjen hardest for libaneserne: Etter personsøkerangrepene var folk så redde for at ny elektronikk kunne sprenge at de kastet masse. Snart fulgte eksplosjoner i Beirut med nesten daglige missilangrep i Hizbollahs forstad sør i byen. Over 3000 mennesker er drept. Over en million mennesker er drevet på flukt.


Vinner av Åres Nykommer

Jonas Sandboe

Bio

Jonas Sandboe er 25 år og fra Lillestrøm. Før fotojournalistikk tok han en master som lektor i norsk og samfunnsfag. Under korona, mens han skrev bachelor, begynte han å fotografere, noe han alltid har hatt en interesse for. Etter master begynte Sandboe på fotojournalistikk ved OsloMet hvor han var i Hallingdølen for praksis. Samme året fikk han sommerjobb som journalist i avisen. Ellers tar han bilder til andre prosjekter ved siden av studiene og jobber i Universitas.

Sandboe vant prisen for Årets nykommer, under utdelingen av Årets bilde 2024, med sitt prosjekt Alt for Dølen.

Alt for Dølen

Åtte mil nordover, like langt vest og litt oppover, ligger Hallingdal. En liten dal under himmelhvelvingen. Selvberga med både vannkraft og produksjon av polypropylen rør. Eget NRK-kontor og lokalavis som skriver om Hallinger og deres liv, interesser, bedrifter, yrker og meninger. De skriver så klart også om ikke-Hallinger, hva enn det betyr. For å være ærlig sliter jeg med å finne en definisjon på Halling. Det virker ikke som man må kunne hallingkast eller drive gårdsbruk. Ikke kunne trimme bil eller stå på ski heller. Fortsatt kan jeg ikke si en Halling er som folk flest. Det er noe med denne dalen.