Norwegian Journal of Photography (NJP)
I 2011 ble Norwegian Journal of Photography startet – en arena hvor fotografer kan få utviklet og vist frem sine prosjekter i sin fulle bredde. NJP er et miljø som oppmuntrer og kritiserer arbeider, som fokuserer på historiefortelling og som bygger bro mellom det mer klassiske reportasje- fotografiet og kunstfotografiet. Norwegian Journal of Photography er et prosjekt i forlengelsen av Fritt Ords satsning for å styrke det dokumentariske fotografiets stilling i Norge.
Vi får besøk av tre fotografer som har bidratt til den syvende utgaven av boka.
Helene Mariussen
Helene Mariussen er frilansfotograf basert i Oslo. Hun har bakgrunn fra NRK og VG, men jobber ofte med selvstendige dokumentarprosjekter.
Prosjektene handler gjerne om identitet og subkulturer, og prøver å utfordre sosiale fordommer.
Et av dem er "Women in porn", hvor hun følger hverdagen til kvinner som jobber i pornobransjen.
Krister Sørbø
Krister Sørbø har jobbet som fotojournalist siden 2010, blant annet for Forsvarets forum, VG og NTB. Nå er han visuell breakingjournalist i NRKs nyhetsavdeling.
Siden 2023 har Sørbø dokumentert Taiwan og menneskene som lever på øya utenfor Kinas kyst. For de fleste taiwanere er ønsket enkelt: å videreføre dagens tilværelse og bevare status quo. Samtidig ligger Kina kun få kilometer vestover, med et uttalt mål om at Taiwan skal innlemmes i Folkerepublikken.
Hvordan påvirker en slik vedvarende trussel et samfunn? Så langt har presset hovedsakelig kommet til uttrykk gjennom hard retorikk og omfattende militærøvelser. Likevel er frykten til stede for at situasjonen kan utvikle seg i retning av Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022.
Lena Lislevand
Lena Lislevand er utdannet ved Bilder Nordic School of Photography og arbeider i dag som frilansfotograf. Hun jobber med langvarige dokumentariske prosjekter, oppdrag for ulike aviser, og har de siste årene deltatt i flere gruppeutstillinger. De siste to årene har hun vært representert i Norwegian Journal of Photography #7, hvor hun har dokumentert rånemiljøet i Norge.
“Ikke kall meg råner” er en skildring av et ungdomsmiljø på bygda i Norge. Du kan lukte svidd gummi utenfor hver storby i Norge. Rånekulturen har vokst frem der lite annet skjer, og man må skape sin egen spenning. Prosjektet utforsker en tid i livet preget av usikkerhet og ensomhet, men også kjærlighet, frihet og ønske om å være en del av noe.